Klosterhagen Hotell har en ideell beliggenhet på Klosteret i Bergen. Tilhørende bydelen Nordnes er det gangavstand til alle byens severdigheter og shopping. Kombinasjonen av sentral beliggenhet med rolige omgivelser gjør Klosterhagen Hotell til en opplagt destinasjon for Deres overnatting i Bergen.

Historisk beliggenhet

Munkeliv (Mikaelsklosteret)

Klosteret på Nordnes er et historisk sted som de fleste bergensere kjenner. Her lå Munkeliv kloster i middelalderen, fra ca. 1110 til 1531 e. Kr. I ca. 420 år var Munkeliv en viktig del av Bergens bybilde og av bergensernes hverdag.

I dag er det ingen rester å se av klosteranlegget på Klosteret. Men arkeologiske undersøkelser har påvist murrester av klosterkirken og så vidt litt av klosterbygningene. Kirken, som det fremdeles ligger murrester av under gatedekket, var ca. 35 m lang og fylte mesteparten av gatepartiet mellom nåværende Nordnes Bydelshus og Hordaland Kunstsenter. Kirken var viet til erkeengelen Mikael. Anlegget kunne dermed også bli omtalt som Mikaelskirken og Mikaelsklosteret.

Opprinnelig var det benediktinermunker som holdt til i Munkeliv. De levde kontemplativt, dvs at de isolerte seg fra verden og var svært sjelden utenfor klosteranlegget. Deres viktigste oppgave var å be for sine medmennesker, og syv ganger i løpet av døgnet kom de sammen til gudstjeneste. Ellers drev de f. eks. med studier og de av-kopierte bøker. Ved klostrene skulle der også være en sykestue og et gjestehus. Vi må regne med at der minst var 30-40 munker i klosteret. I tillegg kom noviser og legbrødre, det vil si studenter og de som gikk inn i ordenen uten å bli prester. I tilknytning til klosteret levde også tjenere, håndverkere, proventfolk (”pensjonister”) og andre såkalte familiares. Der var således et helt lite samfunn på Munkeliv. Klosteret hadde også sin klosterhage, der de bl.a. dyrket urter til medisinsk bruk. Hvor denne lå vet vi ikke, men det kan godt ha vært omtrent der hvor Klosterhagen Hotell ligger i dag. Vi vet lite om Munkeliv før slutten av 1200-tallet, da klosteret var blitt en sentral institusjon i byen og landet. Munkeliv eide etter hvert også mange gårder, særlig på Vestlandet, og det ble etter hvert de rikeste av de norske klostrene.

I 1420-årene gikk Munkeliv over fra benediktinerordenen til birgittinerordenen, oppkalt etter grunnleggeren av ordenen, den hellige Birgitta av Vadstena i Sverige. Den nye ordenen, ledet av en abedisse, var for både nonner og munker. Skifte av klosterorden må ha ført til store ombygginger i anlegget, da nonnene og munkene skulle leve fullstendig isolerte fra hverandre. Opptil 85 birgittinerer levde i Munkeliv. Hundreårsperioden da de holdt til i klosteret er i de skriftlige kildene preget av mye uro, oftest påført klosteret utenfra. Men vi får i kildene også et innblikk i hverdagens fromme klosterliv på Munkeliv. Et eksempel er nonnen Birgitta Sigfusdatters arbeid med å kopiere det godt bevarte Munkelivspsalteret, en bønnebok fra midt på 1400-tallet.

Munkeliv ble i 1531 nedlagt som kloster og bygningene ble tatt i bruk som domkirke og bispegård. Men alt i 1536 brant de gamle klosterbygningene, og snart etter ble bygningsrestene revet. Noe av steinen fra Munkeliv ble brukt ved oppføringen av Muren på nåværende Muralmenning. I dag er det bare navnet – Klosteret – som forteller om det spesielle, fromme livet som ble levd på dette stedet i over 400 år.